Vi befinner oss i Teglverket på Kvarteret, torsdag kveld. Publikum er allerede godt oppvarmet av Enchanting Darkness og Goddamn. En liten, men solid mengde mennesker står klare for å ta imot Susperia.

Susperia kjører fullt trykk fra start med mye spilleglede innabords. Rommet blir fylt av god lyd, og publikum ser ut til å like det de blir servert. De er ikke mange, ca 30, men stemningen er høy, spesielt på første rad. I en stim av testosteron kan man glimte en og annen kvinne. Bandet har en god tone med publikum, og evner det å tenne de på en jordnær måte. Mellom låtene virker det som vi er på en intimfest med en gammel kompisgjeng med mye humor.

Stemningen tar seg opp utover i konserten og når høydepunktet tre fjerdedeler inn i gjennomføringen. Det er til tider trampeklapp og høyt volum. Bandet har et godt samspill, noe som burde være en selvfølge etter tolv år sammen. De gleder seg av hverandres iver, og tyder på å trives i den plassen de har, men som sagt etter tolv år hadde man sett at samholdet under en konsert innad i bandet var enda større. Strobelysene tar ikke lange pauser, og blir nesten til tider i det meste laget. Men der igjen kler de rytmene som skyter ut av høyttalerne.

Konserten var godt gjennomført, og godt likt, men man hadde forventet et større publikumstall fra et band som har holdt koken såpass lenge.

Terningkast: 4