Genialt rått!

Lenge har jeg ventet på en plate som skal få meg til å ha lyst å hoppe ut av sofaen.  Nå er endelig ventetiden over for min del.

The Wretched End er ute med en plate bestående av 9 låter. Den er grim. Den er kald. Og har du sansen for god musikk med geniale riff, elleville trommer  og en vokal som river deg av stolen, da er dette plata for deg.   En av mine favoritter på plata er   ”   Tyrant Of The Mountain” og ”The Haunting Ground” . Det er bra driv igjennom hele plata og jeg vil bare høre mer. Nei jeg har ikke noe annet og si enn at dette er helt genialt rått. Denne plata bør du ikke gå glipp av. Jeg satser på at de gutta her er å finne på en scene i min hjemmby Bergen snarest!

6

Gutta fra Spania er nå klare med et nytt album, ”Yersinia Pestis”, en åtte-låters affære.

Introen minner veldig om folkemusikk i mine ører, før det braker løs med hardbarka metal. Musikken er intens og ”rett i trynet”. Riffene er heller ikke noe å utsette på.  Teknisk syns jeg at bandet er veldig bra.

En fin blandig mellom raske og mer rolige melodiøse partier som bygger låtene opp på en fin måte.

Følelsen jeg får når eg hører på dette albumet er å være ute i en mørk og kald skog, der du føler at farene lurer bak hvert tre du ser. Om jeg skal trekke frem noe negativt så må det bli at albumet ikke er så variert så jeg kunne ønske. Albumet er for meg meget ensformig, Men jeg hadde ikke vegret meg for å se dette bandet live.

Terningningen vipper mellom en 4 og en 5 denne gangen.

4

Dette er en demo med 3 lydspor. Kan ikke si at jeg er så imponert i grunn. Dårlig lyd og musikk man har hørt tusen ganger før. Musikken har et helt klart ”norsk sound” og er atmosfærisk. Med litt mer kreativitet kan dette tenkes å bli bra. Musikken er helt grei, men jeg er nysgjerrig på å høre mer for bandet har absolutt potensial til å bli noe bra. Denne EPen vil nok ikke tilbringe så mye tid i min CD-spiller.

Mencea er et nytt bekjentskap for min del. Hører på et par låter og funderer på hva de minnner meg om før jeg googler bandet. Aha, nå skjønner jeg hvorfor dette virket kjent - de er greske og det er tonene av Septic Flesh som ligger i underbevisstheten. Dette er deres andre album, utgitt av norske Indie Recordings. Det har en ektefølt og spesiell atmosfære, uhyggelig som de gamle greske mytene om krig og vrede. Dette er bra og velspilt ekstremmetall med en litt annerledes sound enn hva de nordiske variantene har. Bra saker å nyte sammen med et glass Retsina og noen olivener på en mørk vinterkveld.

4

Svart-thrasherne Aura Noir er tilbake med sitt femte album som vil være å finne i hyllene i mars. Dette er et av de bandene som jeg elsker å se live, de leverer alltid bra på scenen. Sist jeg så den var på Inferno-festivalen i Oslo påsken 2011, et fantastisk show.

"Out to die" gir oss et band som er mer samspilte enn noensinne. Låtene er aggressive, men med kanskje en anelse mer melodi enn på tidligere album. Jeg henger meg opp i den andre låten, "Fed to the Flames", den rocker som faen - et friskt vindpust og et tegn på fornyelse og utvikling innenfor black thrash sjangeren. Jeg får den samme følelsen av å bli truffet i mellomgulvet som på konsertene. Albumet som en helhet er mer catchy enn hva som er vanlig i denne sjangeren. Allikevel er den kompromissløs, så aggressiv og skitten som man forventer seg. Dette er virkelig en state of the art-utgivelse. Dyktighet, modenhet og inspirasjon samlet i en helhet. Terningen havner på en femmer for Aura Noir - jeg bøyer meg av respekt!

5

Bergensbandet Ribozyme er nå ute med nytt album som tar oss med på nye veier. De forrige albumene har hatt en og samme stil platen igjennom. Denne gangen får lytteren bryne seg på litt av hvert. Bandet har utviklet sin egen stil, og prøver seg innen flere sjangere, og venter nok et bredere publikum denne gangen.

Gutta fra Mo i Rana er klare med sin andre demo, bestående av fire låter. Imperial Guards har bare holdt det gåene siden 2005, men jeg ser ingen grunn til at de bør gi seg. Låtene til gutta fra nord er det trøkk i, og vokalen gir meg frysninger.

Jeg blir revet vekk fra sofaen og dradd inn i musikken. Låtene har et bra driv - det eneste jeg synes er negativt her, er at de har brukt trommemaskin. Det trekker en del ned for min del.  Om de hadde brukt trommisen i bandet hadde det blitt mer trøkk. Låta ”Ekswracon” er min favoritt. Bra driv igjennom låten. Når man setter på denne demoen merker man trangen til å headbange. Jeg kan ikke annet enn å si at dette er helt rått, og jeg håper virkelig at gutta kommer ut med en fullengder og kommer seg på turne. Dette bandet bør du får med deg!

5

Gorgoroth er nå klar med en ny innspilling av "Under The Sign Of Hell 2011." Med et fantastisk gitar-/bassspill, rå vokal og intense trommer kan jo ikke dette gå galt. Infernus på gitar og bass, Pest på vokal og Tomas Asklund på trommer er et bra team i studio. Det viser de klart med denne nyinnspillingen. Plata åpner med "Revelation of Doom". Før det braker løs med "Krig"– En av mine favoritter. Får en følelse av å bli revet vekk å ført langt bort. "Profetens åpenbaring" beviser at Infernus vet hva han driver med når han komponerer musikk. Rett og slett mektig låt. Videre forsetter plata med "Ødeleggelse og undergang" en låt som det er bra driv i. "Blood Stains the Circle", "The Rite of Infernal Invocation", "The Devil Is Calling" er bare prikken over i-en for denne plata. Når det er sagt vil jeg si at dette er et mesterverk fra Gorgoroth. Jeg kan ikke annet en å bøye meg i støvet og gi en terningkast 6.

Det burde nesten vært lov å gi 666 til denne skiva her. Ut i fra å være en gjeng med litt alkoholiserte surrehuer på by'n og festivaler rundt om, så kan man nesten ikke tro at det er de samme folka som står bak dette mesterverket. Ja, for det er nettopp det dette er. Personlig syns jeg nok de har mye influenser fra både Dimmu Borgir og Cradle of Filth, uten at det er noen dårlig påvirkning – kanskje snarere tvert i mot. Når man liksom tror man har hørt høydepunktet så topper det seg bare mer og mer. Før man vet ordet av det har man hørt igjennom hele mesterverket, og man tenker at man bare vil høre den om igjen og om igjen og om igjen...

Lenge var det stille, men nå er de tilbake

Tekst: Madelen Engeseth og Pia Sawe

Det har lenge stått stille rundt gutta i God Seed, men noe tyder på at de er på vei tilbake i rampelyset. Nå er de ute med en live DVD/CD, "Live At Wacken". God Seed vet å få det til å gå kaldt nedover ryggen på folk. Samspillet er utrolig. Det kunne ikke blitt mer "in your face" en dette. Lineupen bestå r av dyktige musikere. Gaahl har en magisk vokal og det er også mye fokus på ham i DVDen. Tom Cato Visnes alias King gjør som vanlig en fantastisk jobb på bass. Bak trommene finner vi Nicholas Barker. Teloch og Ice Dale på gitar. "Live At Wacken" speiler en periode i bandets historie da mange av bandets klassiske låter ble laget. Carving A Giant, Wound Upon Wound og Prosperity And Beauty. Jeg la spesielt merke til en veldig bra versjon av Wound Upon Wound. Et enormt trykk. Da jeg så igjennom "Live At Wacken" tenkte jeg bare: "FF at jeg ikke var der og fikk dette med meg live" Publikum ser virkelig ut til å "have a blast". Kvaliteten på DVDen er bra. Kameraet skifter vinkler en god del og får det hele til å se meget interessant ut. Dette blir garantert ikke et bomkjøp. God Seed "Live At Wacken" (CD og DVD) er å få kjøpt i butikkene og online fra 27 januar 2012.

På tide å kaste terningen, den lander på en solid 5.

5