Det burde nesten vært lov å gi 666 til denne skiva her. Ut i fra å være en gjeng med litt alkoholiserte surrehuer på by'n og festivaler rundt om, så kan man nesten ikke tro at det er de samme folka som står bak dette mesterverket. Ja, for det er nettopp det dette er. Personlig syns jeg nok de har mye influenser fra både Dimmu Borgir og Cradle of Filth, uten at det er noen dårlig påvirkning – kanskje snarere tvert i mot. Når man liksom tror man har hørt høydepunktet så topper det seg bare mer og mer. Før man vet ordet av det har man hørt igjennom hele mesterverket, og man tenker at man bare vil høre den om igjen og om igjen og om igjen...